offroadtrial4x4EGEN VEI. FELLES HISTORIE.
← SESONG 2025

Finland III

For tredje gang i Finland

Finland III

Den tredje helgen i juli fant Europamesterskapet i offroad trial sted i finske Raisio, det såkalte Eurotrial.

Da vi bestemte oss for også å delta i løpet, måtte alt planlegges og kjøretøyet klargjøres. Avreisen planla vi til mandag 7. 7. Reisen planla vi slik at vi i løpet av åtte dager i ro og mak kunne komme fram til depotet, som lå 3 600 kilometer.

Avreisen gikk etter planen, og om kvelden, etter omtrent 640 kilometer, ventet vi i tyske Rostock på å gå om bord. Med den første av de tre fergene kom vi til Sverige, og derfra fortsatte vi nordover rundt Bottenviken til Finland. Etter en uke på svenske og finske veier og motorveier kom vi fram til depotet uten problemer. Depotet og løpsområdet lå omtrent fem minutters kjøring fra den lille byen Raisio. Etter den lange reisen satte vi pris på onsdag som en fridag. Teamene begynte å ta en titt på konkurrentenes biler, og det ble også tid til å utforske løpsseksjonene, som arrangørene fortsatt jobbet med.

Torsdag

Løpet begynte egentlig på torsdag med teknisk kontroll, og vi var blant de første som kjørte dit. Avreisen fra depotet ble uventet dramatisk: Vi fikk ikke start på racerbilen. Etter ti minutter ble problemet løst ved å bytte ut bryteren som regnet i Tyskland hadde skadet, og vi rakk å få bilen fram til kontrollen i tide.

Under den tekniske kontrollen kontrollerer kommissærene tilstanden til racerbilene. Bilene må oppfylle de tekniske og sikkerhetsmessige reglene for de aktuelle klassene. Vi besto uten anmerkninger. De to andre tsjekkiske teamene måtte bare gjøre noen små justeringer, og besto også kontrollen.

Fredag

Programmet fortsatte med en testtrial, der teamene fikk prøve hvordan spesialbilene deres oppførte seg på de lokale fjellformasjonene. Om kvelden fulgte en parade med presentasjon av teamene, og deretter den høytidelige åpningen, med middag og konsert med et lokalt band.

Før start trakk teamene hvilken av de ti seksjonene de skulle begynne i på lørdag og søndag. Slik fordelte arrangørene de nesten hundre teamene. Vi trakk seksjon nummer ni og hadde stor respekt for port nummer tre: Der ventet en stor, skrå steinblokk med en oppkjøring til en fjellvegg.

Lørdag

Kjøringen begynte klokken åtte om morgenen. Vi kjørte inn i den første seksjonen som den andre prototypen. Bilen fungerte perfekt på fjellet, og som vanlig hadde vi studert løypa godt. Vi kom oss også opp gjennom den fryktede porten, og det gikk helt uten problemer med edderkoppen vår. Vi fikk en god start.

Vi kunne selv velge de neste seksjonene, ut fra hvor det var mulig å kjøre og hvor det ikke var kø. Som den andre valgte vi seksjon nummer ti. I den andre porten oppsto det et problem: Den andre tsjekkiske prototypen foran oss veltet der og avsluttet seksjonen. Også vi fikk problemer med porten, men vi holdt oss på hjulene. Kommissæren avsluttet kjøringen vår med beskjed om at tiden var ute. Det gikk hardt utover oss, men vi kunne ikke klage, for under et av forsøkene på å komme gjennom porten falt stoppeklokken vår ut, så vi måtte stole på ham.

Vi klarte de neste seks krevende seksjonene svært godt, selv om girkassen av og til laget trøbbel. Vi kontrollerte alt vi kunne på den: kontakter, olje og stag. Det så ut til at den ble overopphetet på de varme dagene. Vi fullførte lørdagens løp og begynte å finne ut hva vi skulle gjøre med det på søndag.

Søndag

Neste dag skrudde arrangørene vanskelighetsgraden litt opp. Noen porter snudde de, og andre satte de opp igjen i de forborede hullene. Den første søndagsseksjonen gikk også bra for oss. Så kom seksjon ti og et problem i den tredje porten. Også på grunn av problemene med girkassen kom vi oss ikke gjennom den.

Deretter satte vi en batteridrevet vifte ved føttene til Roman og kjølte girkassen også mens vi kjørte. I de neste seksjonene hoppet giret av og til ut, men vi kjørte strålende, rolig og uten feil. Med bilen klatret vi over utrolige fjellformasjoner og steiner helt fram til den siste porten. Under oppkjøringen til en loddrett vegg begynte bilen å tippe over, og da vi prøvde å rygge, var reversen ikke tilgjengelig … Så fulgte en lang stund før bilen la seg på taket. Dermed var deltakelsen vår over. Ingen ble skadet, og bilen er ikke skadet.

Likevel kom vi igjen blant de ti beste europeiske teamene i den tøffeste Prototyp-kategorien. Om kvelden, etter at resultatene var telt opp, sto den høytidelige premieutdelingen for de beste teamene og avslutningen av løpet på programmet.

Vi pakket alt sammen, lastet det på bilen og valgte en snarvei hjem. Først ventet en lang fergetur til Stockholm, og deretter kjørte vi 800 kilometer til neste, litt kortere ferge, som tok oss til tyske Rostock. Etter det var det bare et lite stykke hjem. I løpet av tre uker kjørte vi til sammen 5 000 kilometer og tok tre ferger.

Alle vil selvfølgelig plassere seg best mulig, og vi gjorde også alt vi kunne for å oppnå et bedre resultat. Denne gangen ble det «bare» en tiendeplass, men vi gjorde ikke skam på oss og fikk igjen bekreftet at vi holder følge med de beste i Europa.

Takk

Vi takker familiene våre for tålmodigheten de viser oss. Vi takker også sponsorer og samarbeidspartnere for støtten og for muligheten til å delta i et slikt løp.

Takk, og vi håper å se dere på et av løpene her hos oss i Bratronice eller på et annet nasjonalt løp.

Pavel og Roman

I bilder.

Bilder: 21

Finland III

Laster inn bildet …

Bla med pilene eller sveip med fingeren. Esc lukker albumet; i fullskjermmodus avslutter den først denne modusen.